Jobbskygging osv..

Hei, lenge siden sist. Sorry for lite oppdatering p bloggen, men det har vrt s mye fram og tilbake dagene gr s fort for venter p sommerferie.

Men n er jeg tilbake igjen, og Bergen turen var vellykket og var veldig godt f litt fred og bare slappe av. om jeg gr en plass der s trenger jeg ikke tenke s mye p om jeg mter noen, fr s fri flelse. Og tid med familien var jo det beste bare nyte det og vi var bare noen timer p sykehuset s fikk vi familie tid resten av dagene. Og fikk tatt noen bilder i akvariet som jeg nsket s alt var topp der.

Jobbskygging

For 2 uker siden hadde vi jobbskygging, jeg valgte og vre hjemme og flge med Zarah og PPT. Jeg valgte ikke vre hjemme for jeg ikke giddet noe annet, jeg hadde lyst til en del andre ting. Men det var kjekt og intressant flge med PPT, og passe p Zarah. PPT s veldig lrerikt ut for Zarah sin del, de hadde et par bilder p en tavle.P den tavla kunne de gjre mye forskjellig, feks: de satt sammen en bjrn og noen som sover, s ble det bjrnen sover.

Og en annen lek var at hun gjemte en dukke under et papirflak, s skulle Zarah prve og finne fram dukka. Det s veldig gy ut for henne og var veldig skjnt se p at hun prver og finne den. Den siste leken jeg s var at hun tok samme papirflaket og la en ball over det. Da skulle Zarah dra i flaket for og f ballen til henne dette var ogs vakkert se hvor lrerikt det var.

I Natt

Jeg hadde kost meg veldig med en venn og vi hadde spist pizza og vrt p kino . Da jeg kom hjem skulle jeg rydde rommet mitt for det var en del klr p gulvet og ting her og der. Tiden gikk egentlig ganske fort jeg s en veldig fin og trist film i mens jeg ryddet, men angret ikke p jeg s den. Filmen er p netflix og heter (Kiss & Cry).  S kom mamma inn p rommet mitt i snn 3:00 tiden og spurte om jeg kunne passe Leander p morgenen i noen timer for de mtte p sykehuset med Zarah. For Zarah var veldig opp og ned s de mtte komme der kjappest mulig. De fant ut en del ting men det er s rart hvordan alt har forandret seg. At det skjer s plutselig, men jeg gjr alt for gjre det enklere for mamma og de i disse tidene. det er kjekt for meg og kunne hjelpe .

Fikk Et Svar 

Jeg har begynt og gtt p Bup igjen og det fles godt f snakke om mange av problemene jeg sliter med. Jeg sluttet p Bup for damen jeg gikk til mente jeg ikke trengte det men det fltes ikke s rett bare la det g heller. S er veldig lykkelig for at jeg fikk en til mulighet for behandling, de hadde ogs diskutert en del ting etter underskelsen jeg tok. Og de kom fram til at jeg har Posttraumatisk stresssyndrom. Fles godt f et navn eller et ord p alt dette stresset men er jo ogs litt vanskelig f en snn beskjed. For unge i min alder tar jo ikke lett p snne ting men for meg er det en lettelse.

 

Ok,n fikk jeg delt en del ting om hva som foregr fortiden. Vil bare si at jeg er veldig takknemlig og setter veldig stor pris p den skrytingen jeg fr p mine innlegg og at jeg er god p og skrive. Det gir meg mer lyst og det er veldig positivt for min del og mestre litt. S tusen takk for alle gode ord og flg med p bloggen videre,snakkes <3.

 

 

 

 

 

 

Fikk svaret!

I dag var jeg p legevakten, for mamma bestilte en time til meg. Pga jeg har hatt noen vansker med og puste i situasjoner Feks. eksos fra bil, svmming og i varmen. S viste det seg at jeg har astma, og det hadde ogs da jeg var lita. De fant ut et par andre ting, som at jeg har lavt blodtrykk og kanskje aura migrene.

Og det fltes s lettene, for og ha s mange kropps plager er veldig plagsomt og krevende for meg. Vr gang jeg drar til skolen helst nr jeg gr, fr jeg ikke puste pga eksos fra biler. Jeg fr brekninger og pustevansker, og det skjedde s ofte at det var vanskelig og tro det var normalt. Og i varmen er det helt kaos for meg, jeg har jo lyst og kose meg i den men det er veldig ubehagelig. Og i gr da jeg gikk i 25 grader opp i en bakke ble det s mye for meg at trene trilte. 

Det er s kjekt den tanken at alt dette er over! har selvflgelig enn noen plager nr jeg behandler astmaen, men jeg skal prve alt jeg kan for f det bedre.Og tanken p at kondisen min kan bli bedre ogs er utrolig, for etter jeg brakk foten har jeg trodd at det bare er derfor jeg blir s fort sliten men n er det mer at jeg ikke fr puste helt riktig.

Det med migrenen, handler mer om at jeg er s ofte sliten og har hodeverk. Jeg ser alltid svarte flekker og blir svimmel nr jeg reiser meg. Har ogs geite stirren for mye og at hvis jeg flger med p noe eller noen lenge s forsvinner synet mitt og s kommer det tilbake etter en liten stund.

Men er ogs veldig klar over at mange av disse plagene kommer av cliakien min/gluten-allergi.Da jeg fant ut av dette var jeg i 8 rs alderen, da kjente jeg denne rare og vonde brenne flelsen i magen. Men legene mente det bare var nervsitet og at jeg tenker mye. Men tilbake i 13 rs alderen s mtte vi sjekke igjen for dette fltes ikke normalt heller. S fant de ut at jeg hadde cliaki og at tarmtottene mine var veldig betente og slitne, s jeg er p glutenfri kost n. Men mye av cliakien tar energien min, det kan fre til hodepine, tretthet og mye mage vondt s jeg kjenner meg igjen av mange av syntomene s klart. Men hper de finner mer ut av svimmelheten min og at jeg skal f det lettere n som jeg vet jeg har astma.

Jeg vil ogs gjerne vite om dere har noen nsker jeg kan skrive om.For har alltid mye p hjertet og fortelle.Jeg drar ogs i morgen til Bergen s blir ikke s mye skriving nr jeg er der.Dette innlegget var mer for og oppdatere dere om hvordan det gr n, ogs passet det fint og skrive om pga det s skjedde i dag<3

Sm Gleder

Jeg vil nevne at ingen m bekymre seg for at jeg ikke har noen venner. Jeg har et par gode venner som alltid er der s mtte bare si ifra om det, er ikke helt alene men de er ogs veldig drlige p og spr om Zarah osv. S har de noen drlige sider som kan sre meg, men ingen er jo perfekte. De er jo hvertfall her for meg;).

Men tenkte og fortelle litt om Zarah Angelica igjen. For det er jo ikke bare triste ting ved henne, og vil fortelle litt om det positive i henne <3. jeg passet henne i 3 timer p sndag.Og det er s kjekt se henne nr hun lrer seg ting og utviklingen. Og nr jeg passer henne er jo det, det vanlige skifte bleie og leke med henne.Men hun er s kjekk og passe p for hun er veldig avslappende. Men det finnes jo tider hun er litt mesete og sur men for det meste er hun koselig.

Nr du begynner og le av henne hvis hun gjr et grimas, s kan det forvandle seg til noe trist for jeg begynner og tenke. At den snle jenta vr er syk men det gr over.Hun begynte og vinke og det blir s mye glede og bra humr nr hun viser nye ting hun har lrt.

Og n neste uke s skal jeg f bli med mamma og de til Bergen og det blir en avbrekk fra hverdagen. det tenker jeg er bra for mamma og de ogs, Men Zarah skal p yekontroll men heldigvis ble det heller i Bergen enn Oslo.S skal vi vre der i 2 dager ekstra for f denne avbrekken. Vi tenkte og kose oss litt og dra til akvariet og leos lekeland, s dette blir SKOI! .

Og ville bare si at jeg skal fortsette og skrive s bare skjekk innom bloggen iblant om dere vil, men har enn ikke fast tid. 

 

 

Venner

Siden jeg var veldig liten har jeg hatt problemer med venner, og i til legg blitt mobbet. Jeg kommer ikke til og nevne navn her, men jeg har rett til og fortelle om mine historier i dette temaet. 

Da jeg gikk i 1.klasse var alt veldig greit, jeg hadde to bestevenner og vi trivdes veldig i lag.I 2.klasse begynte hun ene p en annen skole men hadde fortsatt den andre s det funket greit det ret ogs. Men i 3.klasse ble det en forandring, jeg begynte p en privat skole med broren min en halv time vekke fra byen vr. Jeg ville begynne der litt pga broren min skulle og han var en trygghet for meg. Skolen begynte for frste gang s ingen var helt knyttet der, men jeg fikk et par veninnder frste dagen. Nr det hadde gtt noen uker s kjente nesten alle hverandre, pga det var lite elever. Men  s startet noen av problemene seg jeg fikk meg en fiende, vi misslikte hverandre. Men mye av grunnen var for hun kalte meg mye stygt og hun utestengte meg. Som sagt s var det lite elever, og alle jentene var i lag uansett alder. S spurte hun rivalen min da, om alle vennene mine om de ville vr med henne p et snn klatre stativ. S spurte jeg hun ene om, hun kunne spr om jeg fikk lov s fikk jeg ikke det. S alle vennene mine s p meg i mens de hadde det gy og jeg gikk alene og sparket i grusen, i en halv time.

 

Det var en del episoder der som ikke var s greie men kan ikke nevne alle, men har en til og fortelle. Vi hadde laget sn borger, og skulle ha snball krig. Men jeg var ikke srlig inkludert i dette, s jeg flgte bare med det som skjedde i friminuttet. S fikk jeg med meg en krangel mellom min bestevenninde og rivalen min sin, s jeg gikk bort for og passe p litt. Men min vennie bare gikk vekk s sto jeg igjen med hun andre. S begynte hun og snakke mye dritt om vennen min og s kom det hun sa -Jeg skal f henne med opp p fjellet og dytte henne ned!. Da ble jeg s sint pga hun truet min venn, s jeg tok opp knyttneven og slo til henne midt i fjeset. Det var ikke s bra gjort av meg men ble veldig stresset over at hun skulle gjre det. Men jeg hadde det ikke s lett p den tida, s jeg sprang opp prvde og hjemme meg for lrerne og grein. Nr de fant meg sprang jeg videre og dyttet de vekk for jeg ville vre i fred.S mye forklarte at jeg hadde det veldig vanskelig p denne tida.

Jeg tryglet mamma om og begynne p den gamle skolen igjen og til slutt s fikk jeg lov. Men selv om det var mye bedre p den gamle skolen, s ble det ikke s mye lettere med venner. Jeg begynte igjen i 4.klasse og ingen skjnte noe da jeg begynte men jeg tenkte at snn fr det bare vr. Jeg gledet jo meg s dette skulle bli bra, men begge mye nrme venner hadde sluttet. S jeg mtte skaffe meg nye venner. Jeg hadde en utrolig bra selvtillit da jeg var liten s jeg flte ikke et s stort problem med og skaffe nye venner. Det var jo og en snn venne gjeng i klassen som mange likte, dere skjnner sikkert litt p mten jeg sier det hvilken sort gjeng det var. De var jo de kule, de spilte fotball og var veldig sosiale p bde sosiale medier og i fritiden. Jeg trodde det skulle bli enkelt og komme i denne gjengen og jeg flte de var de eneste. Og jeg hadde til og med et familiemedlem i denne gjengen s jeg trodde de kom til og inkludere meg mer enn noen sinne. Men det skjedde ikke helt som planlagt, jeg var veldig opptatt av og bli likt se ut som de kule gjorde. Men de ble bare irritert over det, de kalte meg hermegs og begynte p en mte mobbe meg for jeg gikk i samme klr som de.Men jeg sluttet aldri og tro at de var mine bestevenner uansett hva de gjorde. De inviterte meg ikke med de p noe som jeg trodde de skulle og de ble sammen med han jeg likte bare for sre meg. Og en gang hadde jeg sett en adidas genser p instagram og s sa jeg at jeg nsket meg en snn til de men det endte ikke bra. Jeg s de skypet i en gruppe 2 av de i gjengen s jeg klikket innp, de s ikke jeg var med s begynte de og snakke piss om meg. Det de sa var at de skulle ringe mamma pga jeg nsket samme genser som de og at jeg bare hermet, og var irriterende. Plutselig sa jeg hallo og de ble stresset og s at jeg var her og lagde ny gruppe for og snakke videre om meg.

Men jeg ga aldri opp, jeg tok ikke det innp meg det de sa jeg bare fortsatte og tro de var mine ekte venner.I 5.klasse endte jeg opp i en ulykke jeg var med broren min og fyste, for vi hadde ftt ny s skulle vi springe inn til kvelds. Vi skulle ha snn frste mann ting, men s sklei jeg i grusen og vridde foten og brakk begge beina i legge og knuste ankelen. Jeg fikk 10% skeiv fot og mtte sitte i rullestol i 3 mnder og krykker i 3 mnder. S jeg var handicappet i et halvt r. Jeg ble ikke invitert p s mye og vennene mine sluttet og vre med meg pga jeg ikke kunne g, og jeg flte grunnen til de av og til ville vre med meg var for da kunne de ta heisen med meg opp til klasserommet. S p den tiden inns jeg jo at jeg ikke hadde s mange venner og at de ikke heller var ekte.Det begynte jo ogs en ny jente i klassen det var da jeg ble sret for de jentene ja den gjengen inkluderte henne med en gang hun begynte og hun ble med i gjengen med en gnag. S jeg skjnte ikke hvorfor jeg hadde jobbet s mye for bli medlem i gjengen deres.

I 6.klasse skjedde et mirakel for meg, en gammel bestevenninde begynte i klassen vr. Og vi var snn veldig knyttet det var bare hun jeg var med.Men selvflgelig var det ikke perfekt. Jeg begynte og oppdage at tingene mine forsvant i sminkeskuffen min, og jeg hadde aldri trodd at noen skulle vrt stjelt av meg. S jeg trodde jeg bare hadde mistet det, men det begynte bli litt rart for jeg kan ikke huske og ha brukt et sminkeprodukt p lang tid s var det plutselig borte.Og jeg bare ble helt forvirret og redd. Men s fant jeg det ut, det var hun som hadde tatt det for vi var jo alltid i sminka til hverandre og da var det lett og se. Det begynte med en yenskygge fra wish jeg s i sminkebordet hennes, og det som var spesielt var at lokket var limt for det datt av med en gang og jeg brukte limpistol s vi s limen veldig godt. jeg kom hjem fra en overnatting hos henne og mtte skrive en melding med en gang at jeg s det var min. Men hun nektet s jeg spurte om og se bestillingen og da ga hun seg og sa- du kan bare ta den hvis den er s viktig for deg men det er min.S det var ikke s lett men jeg trodde jo det var et engangs tilfelle at hun tok den men s begynte mer og forsvinne. En leppestift fra hm s jeg hadde kjpt av en av kassedamene som var  en kjendis jeg likte godt. S den betydde mye for meg og broren min syntes den var fin, men det var en gammel model jeg viste at vennina mi ikke hadde den ja for vi var alltid i sminken til hverandre.Og de hadde ftt nye utgaver av hm sine leppestift covere for det hadde jo gtt 2 r siden jeg kjpte den s det var vist p tide. Men s merket jeg at den hadde forvunet og at den plutselig var hos henne. Jeg prvde jo alt for at hun skulle innrmme det for jeg ville jo tro det beste men det gikk jo ikke, hun sa hun hadde kjpt den nylig og hun sendte snapper av at hun lekte med den og dela den. 

En natt vi skulle ha overnatting hos meg var jeg jo fortsatt nervs for at ting skulle forsvinne. S hadde hun komt til meg med bagasje og vi hadde gjort mye p rommet i et par timer. S kom hun p at hun hadde glemt noe hjemme s hun ble hentet av moren og s skulle hun komme tilbake. Jeg mtte bare sjekke og flge mageflelsen min s jeg sprang inn og hpet p at det ikke var sant. Men s, sg jeg oppi bagen hennes og fant mine neglelakker og pengene som l p nattbordet mitt. Jeg la alt p plass igjen og mtte finne en plan som bustet henne. Jeg sprang ut p trampolinen og ventet p henne, vi begynte leke med sykler s ropte jeg vi gr inn og neglelakket oss. Hun hadde jo tatt en av de spesielle fargene s jeg sa at den skulle jeg bruke s sprang jeg inn. Hun var ikke klar over at jeg var p vei inn enn s nr jeg kom inn ,s jeg at hun var nervs og redd. Jeg kom opp og fant fram fargene og s p henne i mens jeg tok opp den som egentlig skulle ha ligget i bagen opp fra neglelakk skuffen. Hun begynte og grave i bagen med en gang hun s den og ble litt snn rar men jeg tror hun merket at jeg viste det, men enn s innrmte hun det ikke.

Neste dag nr hun hadde dratt sa jeg det til mamma, etter det tok jeg opp telefonen og begynte skrive at hvis hun ikke innrmte dette s kontaktet jeg moren hennes.Hun sladret til moren og gav skylda p meg at jeg trodde alt dette om henne men hun klarte ikke og f meg skyldig.Jeg sa til moren og sendte bilde av produktene at hvis hun gikk i sminkeskuffene s kom hun til og finne de. Antageligvis gikk hun og gjorde som jeg sa, s fikk jeg en melding om hun beklagte og at hun ikke skjnte at dattera holdt p med dette. Men s begynte hun og si at dattera trodde hun kunne ta det og at hun hadde lnt det, men det var heilt feil og dattera sa at hun ikke var klar over at hun gjorde det og at jeg ikke brukte de tingene s mye s hun trodde det var greit.Men jeg tilgitte henne men jeg vet enn ikke om det var det rette for er enn redd for at hun gjr det, for det er vanskelig og stole p noen etter det der.

N skal jeg skrive litt om n liv, om hvordan jeg har det med venner i 8.klasse.Ok, som regel har jeg veldig mange flotte venner. Men de er veldig flinke til og sre meg.For de skjnner ingenting og de bryr seg ikke s srlig mye om hvordan jeg har det hjemme. Jeg har jo hatt tanken om kanskje jeg feiler noe men jeg tror ikke det for de blir aldri sret av meg. Og jeg er en veldig omsorgsfull og godhjertet person s jeg tenker jo alltid at jeg ikke vil gjre de  noe vondt.Men det er ikke meg og det er jeg sikker p.

Men jeg er forskjellig med person til person, her hjemme er jeg mer stille med vennene mine og prver og vre med i samtalene deres osv men er ikke s lett.S har jeg venner i haugesund som jeg er kanskje litt mer barnslig med for de oppfrer seg s voksent, eller jeg er jo ikke barnslig men fler meg snt. Jeg spurte jo nylig om vre med en venninde nr hun skulle p fot vannet med vennene sine. S mente hun at jeg ikke burde for jeg ikke kom til og bli inkludert liksom, inkluder meg heller da en si jeg ikke kommer til og bli det. Hun er jo ikke s voksen da nr hun oppfrte seg snn. 

Men ok hvordan jeg har det n er veldig vanskelig og skrive om for det er veldig mye som foregr med venner. S det blir helt rotete oppe i hodet nr jeg skal finne eksagt hvordan det er n. Men jeg skal prve

 

Jeg har komt et par ganger hjem grinenes pga venner, som ikke er srlig gy. Som min nrmeste venn er veldig opp og ned for hun tenker ikke en gang p det hun sier og skjnner ikke hvordan hun ikke kan forst at hun kan vr veldig vanskelig og ha med og gjr. Fr hun vet allt om mitt liv og alle grundige detaljer om meg, men hun sprr aldri om jeg har det bra eller noe. Og nr jeg skulle begynne p traume behandling s svarte hun som om det ikke var noe spesielt at det er helt normalt.Ok, n m jeg stoppe og si at jeg fr vondt i hodet n.det blir for mye, s n har jeg skrevet litt om hvordan jeg har hatt det med venner nr jeg var liten. Men og skrive om n liv er alt for vanskelig og sette fingen p. For holder enn med p saken, s nr jeg har satt fingen p det litt mer s begynner jeg og skrive om n tid men ikke n for det ble for mye.

 

Hpte dere likte at jeg pnet meg s mye. Og jeg skal fortsette og skrive om mitt liv s bare til og flge med.SNAKKES!

 

 

 

 

Ssken til et sykt barn

Ssteren min Zarah Angelica har Aicardi,intraktabel epilepsi,gallegangsatresi som er en leversykdom, Corpus Callosum agenesi (mangler hjernebjelke) & Lacuner p ynene som svekker synet.

Allerede i dag mtte Zarah Angelica ssteren min bli innlagt. Nr hun blir syk er det livstruende for henne hun blir dobbelt s svak som et vanlig barn.Men det kommer jo brtt p ofte at de plutselig m bli innlagt, man blir aldri vant til det og det kommer alltid en tre. For hver gang jeg hrer det ,blir jeg p en mte stum og rolig for klarer ikke ha s mye energi nr jeg vet at Zarah har det s drlig. Men heldigvis n s dro de p det nrmeste sykehuset men vet jo aldri plutselig m de til Oslo eller Bergen.

Nr mamma, lillebror, Zarah og stefar Carl m til Oslo eller Bergen s fr jeg ogs alltid den flelsen at jeg ikke kommer til se de p en evighet uansett om det er avtalt at de skal bli i 3 dager s vet jeg aldri om det ender opp til uker eller mnder. Og jeg fler meg s ensom og forlatt men jeg vet alltid at de kommer tilbake. Den mest skremmende og triste tanken jeg fr er at jeg skal bli forlatt, at de kanskje dr ikke fr tatt forvell med meg. Men det er for flt g og tenke p s prver s godt jeg kan og tenke positivt.

N som jeg skriver passer jeg p Leander lillebroren min for mamma og de er lagt inn p sykehuset og derfor flte jeg det paste begynne skrive n. Det som skjer n er at vennene mine som ikke har noe ansvar og egentlig har bare seg selv  tenke p, maser med meldinger at jeg m bli med ut men de vet jeg m passe lillebroren min. S det er litt leit at de ikke kan tenke litt engang p at her sitter jeg inne passer p han mens lillesstera mi lider p sykehuset. De kunne ha skrevet noe mer trstene enn blir du med ut liksom.

Det er veldig blandet fleser i dette temaet for det er et tema som flger meg hele livet for Zarah blir aldri frisk. Jeg husker at alt jeg nsket var en sster nr mamma var gravid med Leander hpte jeg at det var jente. For da kunne jeg hjelpe henne nr hun ble eldre med sminke osv.. Men det ble Leander, han er jeg utrolig glad i og sprer s mye glede i familien s jeg er veldig glad for det ble gutt egentlig. Men s ble mamma gravid et r senere, da ble det jente og alt hp var der for at jeg kunne leke ekstra passe mer p henne for jeg elsker barbie dukker og snt da jeg var liten. Men s skulle mamma finne p noe kosligt for familien s de bestilte en 3D ultralyd, s alle skulle f bli med og se p. Men det ble ikke s koslig likevel, det var da de fant ut at hun manglet hjernebjelken.

 

N har jo alt dette blitt normalt for meg, alt med medisiner og anfall. Men anfallene endrer seg mye, for hun kan begynne med nye anfall som ser annerledes ut. Nr jeg passer Zarah er det ikke som og passe en vanlig 2-ring som kan kanskje g eller snakke. P grunn av den manglede delen/epilepsien lrer hun tregere, og hun klarer ikke og holde seg oppe selv eller g,krype. Det er mye ekstra utstyr og mye ansvar nr man passer p henne. Og nr hun fr noe som vi kaller riste anfall (GTK) s rister hele hun i kanskje noen sekund eller minutt det er veldig trist og se p. Liksom det er veldig vansklig og forklare alt dette p en gang for det er for mye men prver s godt jeg kan og skrive snn det er.

Men vi er veldig glad i henne og vi vil det beste for henne hun er jo tross alt vr lille jente.

Siden hun ble fdt er det ikke s lett dra p lang turer og ferie som de fleste gjr i ferien heller s derfor er mamma og de veldig snille og skjemme oss ut i blandt for fr reiste vi faktisk veldig ofte. Men vi synest det er veldig greit og vre hjemme i Norge uansett, jeg har aldri vrt s glad i og reise i utlandet for jeg fler meg ikke s trygg der. Men det er jo mine personlige grunner da.

Men Zarah er veldig mye glad og smilende uansett hun gr i gjennom s mye vondt det betyr s mye. At man kan ha et lite hp for at hun klarer dette, for hun er en veldig sterk jente. Og dette temaet er veldig vansklig og skrive om for det er s mange kapitler og snakke om s fler det kan bli veldig rotete. Men dette er ikke eneste jeg skal skrive om s jeg blir sikkert bedre etter hvert. Men meningen med denne teksten er jo at jeg ikke har det s lett, som er ssken til et sykt barn, men at jeg vil prve hva som helst for at det skal g bra med henne. 

 

 

12.05.2018

Hei, jeg er Camilla og skal begynne og blogge. Dette kan vre en bra mte for meg og pne meg, kanskje f folk til og skjnne hvordan jeg har det. Jeg vil gjerne vre mest mulig pen om ting for da er det lettere og forst mitt daglige liv og meg.

Jeg har hatt en del episoder i livet mitt som har gitt meg et drligere liv nr jeg har vokst opp. Det kan ta litt tid fr jeg pner meg helt om det verste. Men skal starte med skrive om forskjellige situasjoner som jeg reagerer p. Det kan jo vre litt vanskleig begynne med engang blogge p fulltid, men skal hvertfall gjre det nr jeg har noe p hjertet. S blir jeg mer aktiv etter vrt jeg har blitt vandt til det.

Jeg vil ogs med dele, at jeg skjnner hvis folk misforstr en del av det som blir skrevet,  for som sakt har jeg hatt en del deprimerende episoder i livet og da kan folk se litt annerledes p ting. Men jeg skal prve utrykke det jeg skriver, og flelsene mine s godt at dere skjnner at jeg ikke har det s lett.

Som ungdom er det mye hormoner p gang da fr dere kanskje et lite innblikk p hvordan ungdom har det i dag. Og litt av det jeg kommer til og skrive om er barndommen min, vennskap, kjrlighet og flelser. Vil ogs si ifra om at ssteren min Zarah Angelica er en av grunnene for at jeg startet bloggen. Hun er alvorligt syk og da fr dere ogs hvite litt om hvordan det er   vre ssken til syke barn.

S hper inderlig at de som leser denne bloggen fr et innblikk p et ikke s vanlig liv  og at folk kan forst litt mer . SNAKKES!

 

 

Les om ssteren min:http: //www.zarahangelica.com

Instagramen min: https://www.instagram.com/camilla.vea/